Hydas AD 2011 1-KANAL REIZSTROMGERÄT 4507.1.00 Manual De Usuario

N

19

1 | Innledning TENS

Transkutan elektrisk nervestimulasjon (TENS) er en ikke-invaderende teknikk 

der kroppen tilføres elektrisk strøm fra et strømførende apparat via en liten 

ledning til en elektrode plassert på huden. Den selvklebende elektroden 

kan legges på ut fra spesifikke behov og til ulike behandlingsformål. TENS 

blir ofte satt inn som alternativ eller tilleggsbehandling ved øvrig smer-

tebehandling. Behandlingene kan vare fra noen få minutter til flere timer. 

Anvendelsen av elektrisk stimulering for å lindre smerter har vært en kjent og 

benyttet metode helt siden 1800-tallet, og den fikk stor utbredelse i 1960- og 

1970-årene, da man begynte å ta i bruk batteridrevne apparater.

Transkutan elektrisk nervestimulasjon (TENS) ble første gang innført i  1965 

og tilsvarte da den såkalte portteorien, på engelsk „Gate Control Theory“, 

etter Melzack og Walls kliniske smertelindringsbehandling. Det var Davis 

(1993) og Lewith (1984) som så ga den navnet portteorien. Et område i dor-

salhornet (latin: Cornu dorsale) i ryggmargen, kjent som Substantia gelati-

nosa tjener som „port“ for impulsene til smertereseptorene. Det inneholder 

tykke myeliniserte nervefibre (A-fibre), myeliniserte A-fibre, som reagerer på 

sterke stimuli, og ikke-myeliniserte nervefibre (C-fibre). Når smerteimpulser 

med myeliniserte A-fibre og C-fibre passerer uten noen impuls fra de myeli-

niserte A-fibrene, er „porten åpen“, og pasienten kjenner smerte. Ved over-

føring av en sterk impuls på de myeliniserte A-fibrene, kan „porten“ lukkes.

På samme måte har man også påvist at stimulerende strømoverføring sørger 

for økt produksjon av kroppens egne naturlige smertestillende substanser: 

endorfin og enkefalin. Menneskekroppen produserer endorfiner og enkefa-

liner som opiumliknende substanser for å bekjempe smerte. En lavfrekvent 

stimulering slipper endorfinene og enkefalinene løs i kroppen. 

Smerte er en advarsel – vi trenger dette signalet for å få vite at noe ikke er 

som det skal med kroppen vår. Uten dette signalet ville vi ikke fått greie på 

at kroppen kan være påført skade, eller at den kan skades ytterligere. Har vi 

først fått identifisert skaden, har smerten oppfylt sitt formål. I de tilfeller der 

smerten er blitt kronisk, vil det få en betydelig innvirkning på daglige gjøremål 

og livskvalitet. 

Den digitale smertebekjempelsen (TENS) arbeider med harmløse, elektriske